Dette spørsmålet ble stilt 15.7.2012 og ble besvart 18.7.2012.

Spørsmål:

Hva og hvem er jeg??? Jeg er en jente over 20 års alderen og jeg ønsket at jeg ikke eksiterte. Jeg har alltid følt meg utenfor og alene, når jeg sammen med familie, venner og kolleger fra jobben. Folk sier at jeg alltid er så stille og sier ikke så mye, og det er sant. Jeg er alltid redd for det jeg sier skal andre syns er teit. Det har og hendt når jeg fortelle noe som er vikrtig for meg at folk ikke følge med og avbryter meg midt i setnningene. Det er som jeg ikke eksitere... Jeg skulle ønske at jeg ikke følte noe... redd, såret, alene, rar, teit og dum...

Jeg er 24 år og har aldri hatt en kjæreste. Jeg er bifil og har vært tiltrukket av begge kjønn(takk og lov at noe er normalt), men aldri forelsket... Syns det er slitsomt når jeg er tiltrukket av noen, er alltid redd så jeg hater det... Det er aldri noe mer... Livet er som en boble, rutine og alle forventer noe... Sånn har jeg alltid følt det... Men det siste året har noe endret seg... Jeg har begynt med selvskading. Det begynte med små kutt og no har de blitt dypere. Føler meg tilfreds og i livet i første gang når jeg tar kniven og kutter og se blodet renner.jeg ever bare og eksitere, men ikke noe mer... Jeg har og begynt å slå meg selv så blåmerke synes...

Jeg HATER å snakke med noen og forklarer meg selv hvorfor jeg gjør dette...(min mor fant ut med et uhell og maser om psykelog), men jeg vet ikke hvorfor egenlig... Føler meg som den raringen... Ønsker å ikke å eksitere, men vil ikke dø
... Forstår den som kan...

Jeg beklager dette rotete innlegget, men har hørt mye bra om denne side og fant plutselig at jeg ville skrive her. Siden jeg har klart å sette ord på noe av det som er inni meg håper jeg på noen gode og enkle råd... Jeg håper på at det er noe jeg klare å følge og gjøre ellers er jeg like langt :)

Uansett... Takk for svaret jeg måtte få :)

Innsendt av jente 24 år

Svar:

Hei jente 24 år.

Å starte med selvskading i voksen alder, vil ikke hjelpe deg ut av de problemene som du opplever at du har. Du sier at du ikke kan snakke med noen, men det handler i så fall om et valg du har tatt. Dette valget kan du gjøre om på. Kanskje handler dine problemer i forhold til andre om sosial angst eller sosial engstelighet? Dette kan du få hjelp av en psykolog eller annen terapeut til å begynne og endre på. Du trenger ikke å ha som mål å bli verdens mest utadvendte person, men du kan få hjelp til å bli mindre plaget av å ha det slik du beskriver. I tillegg er det slik jeg startet med å si at selvskading vil ikke endre på disse problemene, men det kan kanskje heller være med på å gjøre det vanskeligere på sikt.

Jeg råder deg til å oppsøke din fastlege og be om å bli henvist til en psykolog eller annen terapeut, slik at du kan begynne og jobbe med de ulike problemstillingene som du sliter med. Dette vil kunne være en god investering i deg selv og din egen framtid. Du er ung, og du MÅ ikke ha disse problemene for alltid. Jeg håper at du vil ta mot til deg og tillate deg selv å få hjelp til å komme ut av den vanskelige livsfasen som du synes å være i akkurat nå.

Lykke til framover!

Med hilsen psykologen

< Tilbake