Dette spørsmålet ble stilt 11.2.2010 og ble besvart 16.2.2010.
Spørsmål:
hei!
for 8/9 måner siden ei jente jeg hold på med mistet følelser, jeg var utrolig såra da fordi jeg var så utrolig glad hun for å var ærlig hun den eneste jente jeg virkelig virkelig hatt strek følelser for, de andre som jeg har våre sammen med elle hold på med var jo bare for å vær kul, men med hun, jeg klar ikke beskrive hvor strek følelser jeg har for hun, lure på om hun er min første kjærlighet jeg vet ikke siden jeg har våre sammen med 4stk før hun men det var bare får å var kul og siden de er pene og vil liksom at venner mine skal si at jeg er så heldig å sånn..... emmmm nå er hun sammen med noen andre jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg, jeg trodde jeg har mistet følelser for hun men jeg fant ut at jeg ennå har følelser for hun, etter jeg fant ut at hun er sammen med noen andre. jeg tror det komme til å ta lange tid for å miste følelser mine for hun og komme meg videre pluss jeg har faktisk prøvd å komme meg videre men jeg vil liksom ikke har de vet ikke hvorfor, og jeg er glad vi bur et stykk vekke hvis ikke jeg hadde sett de i byen elle noe sånn jeg komme til å bli veldig lei meg. jeg har faktisk prøvd alt for å komme meg videre har fått tips fra venner mine som også var såret før, jeg er med venner mine fester , fotball som jeg elsker møtt de fine.pene hawte sexy jenter men det går ikke , jeg savne hun og tenke på hun mye , og det irritere meg for at jeg klar ikke styre følelser mine, jeg sko bare ønska jeg kunne fått vekk følelser mine for hun, finne meg andre jenter elle jeg trenge ikke finne meg jenter egentlig det er 8 / 9 stk jenter som jeg kjenne vil ha meg, de og er veldig snille og sånn.... men hvorfor klare jeg ikke få følelser for de? jeg har noen få ting jeg ønske det er komme meg over denne jente eller få tilbake denne jenter og fortelle foreldrene mine og at jeg vil bo på hybel og velge linje jeg virkelig like og bestemme det jeg har lyst å bli og få lov til det. har et to til spørsmål.
jeg bli 17 i sommer, jeg er en gutt som like å ta ansvar og er veldig ryddig, og i hele mitt liv har jeg hørt på foreldrene mine jeg har ikke sagt nei til alt de har sagt til meg jeg seie ja til alt de seie selv om det er noe jeg ikke like det jeg vil komme fram til er har jeg ikke lov til å bestemme om jeg vil bo på hybel og gå på skolen og velge den linje jeg har lyst og bli det jeg har lyst å bli.
har sikkert skrive feil og men håpe du forstå:)
takk
Innsendt av gutt 16 år
(Skole / studier, Følelser)Svar:
Hei!
Du forteller at du har være sammen med mange jenter bare for å være kul, slik at de andre skal se opp til deg og bli imponert over draget ditt på pene damer. Tenkte du noengang på at de faktisk ble såret over en slik innstilling fra deg, at de var forelsket i deg? At du har lekt med følelsene deres?
Nå sitter du og er selv såret fordi dama har mistet følelser for deg, og du vet ikke hvordan du skal komme deg videre. Dette er livet skjønner du, vi sårer andre mer eller mindre bevisst, og blir selv såret og skuffet. Ingen av oss går gjennom livet uten å oppleve nedturer, og oppturer, heldigvis. Nedturer må du pent lære deg og takle, og begynne og sette deg inn i andre sitt følelsesliv når du fører dem bak lyset og blir skuffet over deg. Nedturer gir deg erfaringer som du skal lære av og bli en moden, ansvarlig voksen .
Du spør om hvorfor du ikke får følelser for alle de jentene som vil ha deg. Du vet nok at du ikke får følelser ved å trykke på en knapp. Jeg vil heller anbefale deg å satse på å bli skikkelig kjent med jenter, og jentekulturen. Hold deg til vennskap, ikke fokuser så mye på å få følelser eller få et kjærsteforhold til noen. Etterhvert som du blir kjent med ei jente, lærer du og sette pris på henne og akseptere henne akkurat slik hun er. Det kalles for å bli glad i og gir et godt utgangspunkt for videre forhold. Etterhvert kan dette utvikle seg til kjærlighet. Dette kan ta sin tid, men du har goood tid på deg til å finne en ny kjæreste. Vennskapsforhold til det andre kjønn er svær verdifullt og gir deg en unik mulighet til å lære både deg selv og kjenne, og ikke minst jentene.
Så til spørsmålene om hybelliv og linjevalg.
Det er svært lite klokt av foreldre og tvinge eller overtale deg til å gå en linje du ikke har lyst til. Det er dine evner og ønsker som bør bestemme valget ditt, ikke foreldrene dine. Nå er det jo slik at de kjenner deg best og hva du står for, mens skolen og rådgiver på skolen har bedre kunnskaper og faglig bakgrunn for å gi deg råd om skolevalget ditt. Derfor vil jeg anbefale deg å snakke ordentlig med rådgiver, gjerne sammen med foreldrene dine. Foreldrene dine har nok ellers endel oppfatninger om hvordan du vil greie deg på en hybel, men etter min personlige mening bør du få sjansen til å vise at du kan ta ansvar for deg selv når du er i ditt 17 år. Hybellivet er nok ikke så grønt som du kanskje tror, mens det for mange er en god mulighet til gradvis å bli mer selvstendig.
Dette har også en økonomisk side. Hvis skolevalget du gjør er i nærheten av der du bor, vil du ikke få borteboerstipend og antagelig heller ikke lån. Dermed blir du svært økonomisk avhengig av foreldrene dine hvis du ikke har spart deg opp eller har inntekt selv. Dette vil du og kunne diskutere med rådgiver om, både linjevalget og hybelforhold.
Lykke til!
Vennlig hilsen helsesøster.
< Tilbake