Dette spørsmålet ble stilt 5.7.2012 og ble besvart 11.7.2012.

Spørsmål:

Jeg vet ikke hvem andre jeg skal spørre, så jeg prøver her. Ei av venninnene mine har i det siste begynt å åpne seg endel for meg. Jeg setter jo selvfølgelig utrolig stor pris på at hun tørr å snakke med meg, og tørr å dele ting med meg. Hun sliter veldig mye, både meg selvskading og spiseforstyrrelse. Dette er noe moren til denne jenta har merket, så hun får hjelp, og hun går til psykolog en gang i uken. Men jeg synes det er utrolig vanskelig å vite hva jeg kan gjøre for å hjelpe henne, for jeg vil jo veldig gjerne gjøre det jeg kan. Jeg synes utrolig synd på henne. Hun er også veldig opptatt av trening, og trener minst 6 ganger i uken.

Vi snakket sammen og da begynte hun å snakke om ting som selvmord. Hun sa at hun hadde en plan hun skulle følge, og klarte hun å følge denne planen så var hun verdig nok til å dø om noen uker. Jeg prøvde jo å snakke med henne, men jeg tror ikke hun tok noe av det jeg sa til seg. Jeg vet at jeg er den eneste av venninnene som vet noe som helst, så jeg kan ikke snakke med noen andre om det hun sier til meg. Men jeg er utrolig bekymret for henne. Jeg tror ikke hun kommer til å ta livet sitt, men jeg kan jo ikke late som at hun ikke har sagt noe. For hun har det, og det er veldig alvolig. Og når hun sier sånt så ser jeg på det som ett rop om hjelp, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vist hun faktisk hadde tatt livet sitt så aner jeg ikke hva jeg hadde gjort. Så har du noen tips? Du kommer sikkert til å si at jeg burde snakke med moren hennes, men jeg vet ikke hvor lurt det er.. For da vil hun sikkert ikke snakke med meg lenger, og jeg er jo den eneste av venninnene hennes hun tørr å åpne seg for, så jeg vil jo ikke ødelegge det for henne. Dette er utrolig vanskelig for meg å bære på alene, for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Og jeg tørr ikke si det til noen. Derfor skriver jeg her, og håper på svar så fort som mulig!! Takk på forhånd!

Innsendt av jente 16 år
(redigert)

Svar:

Hei!

Det er fint at du spør om dette og ikke bare går rundt alene og spekulerer.

Din venninne har tillit til deg når hun snakker med deg om det som er vanskelig for henne. Samtidig setter hun deg i en vanskelig posisjon hvis ingen andre venninner vet noe. Det er bra at du snakker med henne og gjør vanlige ting sammen med henne. Det er det som er vennskap. Vær forsiktig sånn at du ikke faller for fristelsen å synes så synd på henne at du tar ansvaret for henne. Det må hun selv ta.

Når det gjelder hennes prat om selvmord, så er mitt klare råd at du sier fra om det til hennes mor. Jeg er ganske sikker på at psykologen snakker med venninnen din om dette. Men din venninnes liv er ikke ditt ansvar, og det er viktig at du får sagt fra. Du kan si til hennes mor at du ikke vet om du har lov til å si det og be henne holde tett om at du har sagt det. Men på den andre sida kan det godt henne at din venninne har fortalt deg dette for at du skal si fra.  Du skriver ikke at venninnen din har sagt at du må tie. Det er viktig. Hennes mor må velge hva hun gjør med opplysningen, men sannsynligvis vil hun snakke med psykologen og be henne/han være spesielt oppmerksom på dette når din venninne er der.

Hvis noe skulle skje, så er det veldig viktig for deg at du vet at du har sagt fra. Jeg håper du ser dette.

Lykke til!
Hilsen helsesøster.

< Tilbake