Dette spørsmålet ble stilt 8.7.2012 og ble besvart 13.7.2012.

Spørsmål:

Hei.
Jeg har i det siste vært veldig deprimert, og føler kanskje at jeg ikke har så mye å leve for lenger. Det har alltid vært problemer i livet mitt. Helt siden jeg var fem år har jeg flyttet sammen med mamma kjempemange ganger,siden de gjorde det slutt. Etter det er det mye av/på med de, og jeg er lei av at mamma er lei seg og lar det gå utover meg. Det får meg til å ikke konsentrere meg på skolen, derfor føler jeg at jeg er mislykket. Jeg har ikke hatt en bra barndom, og tror det har noe med væremåten min. Pappa sier aldri at han er stolt av meg eller glad i meg lenger, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for pappa er den viktigste personen i livet mitt. Dessuten føler jeg at jeg ikke får til noe. Jeg gir meg før jeg begynner, for jeg vet at jeg ikke kommer til å klare noe. Jeg har nesten ikke venner, går for det meste for meg selv siden ingen spør meg om jeg vil være med ut på ting, og spør heller ingen for føler at jeg trenger meg på. Da tenker jeg at jeg ikke er ønsket, og har nå begynt å trøstespise og selvskading. Jeg føler at jeg trenger noen å snakke med, for bare når jeg tenker på det begynner jeg å gråte. Jeg syns det er vondt å holde alt inne. Jeg har en kjæreste som er veldig glad i meg, men det virker ikke som om han bryr seg når jeg snakker med han om dette. Han var liksom den jeg kunne si alt til, men når han ikke bryr seg noe særlig vil jeg ikke snakke til han om det lenger.

Hva skal jeg gjøre for å få det bedre? Det virker kanskje ikke så ille, men jeg har virkelig ikke fortalt alt. Jeg orker snart ikke livet lenger.

Innsendt av jente 17 år
(redigert)

Svar:

Hei

Jeg er enig med deg i at det høres ut som du har slitt med og sliter med en depressiv tilstand. Det er mange som sliter med det samme som deg, men det er ikke normalt å ha det så vanskelig som det du forteller om her. Alle har det ikke slik, og du trenger ikke å ha det slik dersom du skaffer deg hjelp for det du sliter med! Det er derfor veldig viktig at du "tvinger" deg til å snakke med legen din om det du sliter med. Legen din vil ta deg på alvor og vil kunne henvise deg til samtaler hos en psykolog på BUP dersom dere sammen finner ut at du har behov for det. Jeg vet av erfaring at det å snakke med noen om det man sliter med hjelper, og jeg håper derfor at du tar deg selv på alvor og skaffer deg hjelp. Siden du er over 16 år kan du selv kontakte legen din. Hvem som er legen din finner du ut på denne linken www.helfo.no. Dine foreldre vil ikke bli kontaktet. Men jeg håper at du likevel kan snakke med dine foreldre om det du sliter med da jeg vet at de kan være en støtte for deg når du har det så vanskelig som du her forteller.

Jeg kan godt forstå at du er lei og fortvilet! Men jeg er sikker på at du komme til å føle det som en lettelse når du skaffer deg hjelp. Jeg skal fortelle deg litt om depresjoner her og komme med noen råd til deg. Noen av de vanligste symptomene på depresjon er søvnforstyrrelser (sove så lenge som helst uten å bli uthvilt eller stadige oppvåkninger eller problemer med å sovne) og dårlig matlyst. Noen sliter også med at du bruker maten som en trøst (trøstespising). Når du er deprimert er det vanlig å være slapp, uopplagt, ha liten energi, bli fort sliten og føle at alt som skal gjøres er et ork og du blir fort sliten av hva som helst. Dette fører til at du trekker deg tilbake fra sosialt liv og mister interessen og gleden for ting du satte pris på og likte før.

Depresjon gjør deg likegyldig og du kan få en vond tomhetsfølelse av dette og føle at alt er meningsløst. Det et også vanlig med redusert konsentrasjonsevne og oppmerksomhetsvikt og det blir vanskelig å tenke klart og skolearbeid og fritidsaktiviteter er det selvsagt tungt og følge opp i en slik tilstand.

Selvfølelse og selvtilliten blir mindre og skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse kommer lett i mange sammenhenger. Dette gjør at du tenker veldig negativt og nedvurderende om deg selv. Da kommer selvbebreidelser og skyldfølelse og tanker om at du er mindre verd enn andre eller at det er noe galt med deg og at du ikke ser så bra ut som andre eller at du ikke er så flink som andre eller at du ikke er noe interessant å være sammen med. Tankene kretser ofte omkring negative og triste ting som gjør deg mer og mer nedstemt. Det er viktig at du husker at det er den nedstemte tilstanden din som fører til negative tanker hos deg. Når du blir kvitt depresjonen, blir du også kvitt de fleste  destruktive tanker.

Mange har det slik at gråten kommer lettere og oftere når de er deprimert og trist og tenker vonde tanker. Mange deprimerte blir overfølsomme og har kort lunte og blir fort irriterte. Resultatet av dette kan bli at en deprimert person ikke orker noe sosialt liv eller noen ganger oppfører seg dårlig overfor andre og blir sint, sur, bitter eller frekk. Du blir også mer nærtagende og tar ting personlig og negativt selv om de ikke var ment sånn fra andre når du er deprimert.

Depresjonen påvirker i sterk grad hvordan du oppfatter både situasjoner og personer omkring deg. Generelt sett gjør depresjon at du ser det meste i et mer negativt lys, blir misfornøyd og tolker det meste mer negativt enn det som det egentlig er grunnlag for å gjøre objektivt sett. Dette kan bl.a. føre til mange bekymringstanker. I en slik tilstand er det vanlig at det føles svært vanskelig å kommunisere med andre mennesker og du føler deg fortapt, utenfor, ensom, og forlatt og at ingen bryr seg om deg. Sannsynligvis skyldes dette at du selv trekker deg vekk fra andre og signaliserer at du ikke ønsker eller ikke orker kontakt.

Det er slik at alle problemer vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Derfor er det beste rådet jeg kan gi deg at du skaffer deg hjelp og støtte til å forandre situasjonen slik at du kan i framtiden kan glede deg over livet og ha det bra. Jeg vil anbefale deg, istedenfor tenke masse på dette på egen hånd, å kontakte fastlegen din og fortelle om hva du sliter med.

Jeg råder deg til å snakke med fastlegen din, be om henvisning til psykolog, og jeg anbefaler deg også til å lese en selvhjelpsbok om depresjon, "Lykketyvene", som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål. Jeg vet at mange som sliter med depresjoner har hatt god hjelpe av denne boken. Du kan enten kjøpe den i en bokhandel eller låne den på et bibliotek. Jeg vil videre råde deg til å få tak i et hefte som er gitt ut av Stiftelsen Psykiatrisk Opplysningsfond i Stavanger. Heftet heter: "Selvskading. En arbeidsbok for unge og voksne". Dette kan du få tak i gjennom internett på siden: www.psykopp.no. Jeg kjenner til flere som har klart å hjelpe seg selv ved å få større forståelse om selvskading ut fra dette heftet. Heftet tar både for seg en forståelse av selvskading, og det tar for seg ulike metoder du kan bruke for å lære deg andre måter å uttrykke deg selv på.

Jeg vil også anbefale deg å begynne med fysisk aktivitet. Depresjon medfører for de fleste passivitet og sosial isolasjon. Dette fører til lav energi og gir mulighet for å tenke vonde tanker og kjenne på alle vonde følelser. Det jeg anbefaler er fysisk aktivtet, som er et naturlig antidepressiva i seg selv, og som jeg tenker for deg både kan gi deg mer energi og distrahere deg noe fra alle de vonde tankene og følelsene. Det trenger ikke å være intensiv trening på et helsestudio, men kan være gåturer sammen med venner/venninner. Gjerne ute i naturen!

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg og jeg ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake