Dette spørsmålet ble stilt 22.1.2010 og ble besvart 27.1.2010.

Spørsmål:

Hei!

Bestevenninnen min sjokkerte meg akkurat med at hun har bulimi. Det er bare i startfasen, og hun kommer til få hjelp da hun har snakket med foreldre osv. Lurer egentlig bare på hva jeg skal gjøre i denne situasjonen. Selvfølgeig være der for henne, men hvordan? Det er kanskje ikke det morsomste å hele dagen få høre at du må spise mer og ikke kaste opp. Det vet hun jo egentlig, og det får henne engentlig bare til å tenke mer på situasjonen, som sikkert surrer i hodet hennes hele tiden likevel. Trenger noen gode råd :) tusen takk på forhånd.

Innsendt av jente 18 år

Svar:

Hei jente 18 år.
Nå er du naturligvis sjokkert da dette er helt nytt for deg. Du kjenner på mange spørsmål omkring hva som er bra å gjøre og hvordan du kan være en støtte. Prøv å fokusere mer på deg selv istedenfor på henne. Med det mener jeg at du tenker gjennom hva som alltid har vært det gode ved vennskapet mellom dere og hva du vet at hun setter pris på ved deg.

Du vet at hun får hjelp og du har helt rett i at hun trenger en hverdag som ikke bare handler om mat og oppkast. Din viktigste rolle blir å være den venninnen du alltid har vært. Det at du kan være en påminnelse om det friske livet og det som er normalt å være opptatt av når man er 18 år. Hun trenger å få erfaringer på at hun er verdifull og flott akkurat sånn som hun er og at hun kan oppleve gode ting sammen med deg og andre mennesker. Dere har kanskje noen aktiviteter som dere begge liker å holde på med. Viktigst av alt er at du ikke slutter å være deg selv. Når man blir usikker, så kan det bli slik at man forandrer seg og skaper mer usikkerhet. Stol på at du er en god venninne som betyr mye for henne. Du skal være der for henne, ikke for bulimien.

Hold fokus på det som gir henne tro på seg selv, få frem hennes sterke sider gjennom det som dere gjør sammen og det at du setter pris på vennskapet med henne. Du kan være rausere med å sette ord på det at du er glad i henne og ønsker å gjøre ting sammen med henne. Det kan være godt å høre når hun er i en ekstra sårbar fase. Og sist, men ikke minst, ta godt vare på deg selv:)

Lykke til videre.

Vennlig hilsen Klinisk konsulent

< Tilbake