Dette spørsmålet ble stilt 19.1.2010 og ble besvart 26.1.2010.

Spørsmål:

Hva slags spiseforstyrrelse har jeg?

Er 166.5 cm høy og veier 57.5 kg.
Synes jeg har noen kg for mye og vil helst ned til 54/55 ...
MEN jeg sliter med mat ....
Jeg spiser mat gjennom dagen, men føler jeg at jeg har spist for mye eller for mange kcal, så kaster jeg opp, selv om jeg ikke har spist mye. Er måltidet mer enn 200 kcal får jeg nærmest angst om jeg beholder maten i kroppen.
Spiser mye knekkebrød og egg om dagen og middag er enten magre wienerpølser eller laksefilèt.
Spiser jeg middag hos andre spiser jeg ganske lite. Spiser meg ikke mett. Drikker vann, te og kaffe hver dag.
Jeg finner ingen sunn balanse.
Jeg tør ikke spise noe usunt; kaker, sjokolade, is, snop, vafler osv osv ... Da føler jeg meg feit!
Dette plager meg ..... Kan ikke leve et sunt og normalt liv.
Mat gir meg sterk angst ...

Dette er så tungt :(

Innsendt av jente 22 år

Svar:

Hei jente 22 år.
Det er bra at du ønsker å endre på de vanene du nå merker gir deg et negativt fokus. Mest sannsynlig er det en uheldig slankekur du beskriver. Du har begynt å spise for lite og da gir det raskt en opplevelse av overspising som igjen gjør at du kaster opp. Dette er ikke med på å gi deg den trivselen du ønsker, men utvikler seg til å bli et problem i seg selv istedenfor den løsningen du tenkte at det skulle være.

Du er ei slank jente som trenger å jobbe med å endre fokus istedenfor å sulte deg. Du har ingen kilo for mye og den beste hjelpen du kan gi deg selv er å avlyse slankingen. Lag deg nye vaner slik at du unngår fokus på kalorier. Gode rutiner med regelmessige måltider og aktivitet er den beste måten å få en økt trivsel på. Lag avtaler som gjør det vanskeligere for deg å få anledning til å kaste opp etter måltider. Lag gjerne avtaler med venner og familie slik at du får litt ytre hjelp også. Du etterlyser selv dette med en sunn balanse, så du har en god innsikt i at det du gjør nå ikke er det som gir deg balanse i din hverdag.

Du uttrykker en redsel for å kjenne på ulike følelser. Det å endre på vaner vekker ofte et ubehag, men du kommer til å tåle ubehaget bedre når du gir deg selv tid på å mestre dette. Vær mer nysgjerrig på hva som ellers gir deg trivsel i hverdagen og hvordan du kan uttrykke følelser og tanker. Det å snakke med andre om hvordan det er å være deg, kan hjelpe deg til å bli tryggere på deg selv og få et annet forhold til mat.

Hvis du har prøvd mye over tid og at dette er noe som over år gradvis har blitt mer fastlåst, så kan det være en god ide å be om hjelp. Den beste starten er å snakke med legen din om hvordan du har det og i hvor stor grad ditt forhold til mat og kropp påvirker livskvaliteten din. På den måten kan dere sammen vurdere hva som kan være god støtte for deg. Du kan også bruke Interessegruppen for kvinner med spiseforstyrrelser for å få økt innsikt i hvordan du opplever din situasjon. Siden www.iks.no gir god informasjon og mulighet for å ta direkte kontakt for anonym samtale.

Jeg håper noen av rådene kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

< Tilbake