Dette spørsmålet ble stilt 1.2.2010 og ble besvart 2.2.2010.

Spørsmål:

hei jeg er ei jente på 13 som lurer på om jeg kansje har fått anoreksia?
jeg er 175cm og veier 54 kg.
jeg har begynnt og spise
kl 8 et halvt knekkebrød
kl 14.30 et halvt knekke brød
kl 18 litt middag
kl 22 litt musli med melk.

jeg er altid sulten men jeg nekter og spise ekstra fordi jeg er redd for å legge på meg. jeg synker stadig i vekt.
og jeg ser på meg selv som utrolig overvektig..

også luret jeg på hva jeg skal gjøre jeg har selvskadet i 1 år nå pga. angst og deprisjon og klarer ikke slutte , noen tips?

Svar:

Hei

Anoreksi er en alvorlig psykisk lidelse hvor de som sliter med dette sliter med mange tanker om at de er for tykke eller ikke god nok, fokuserer hele dagen på slanking og generelt sett spiser altfor lite ift. det som ville vært sunt. Jeg tenker det er viktig å presisere at tynnhet ikke er det samme som å bli lykkelig eller fornøyd med seg selv. Det er mange måter man kan øke fornøydheten med seg selv, og man er ikke nødt til å bli supertynn eller mager for å komme dit. Jenter og gutter som slanker seg veldig tynne blir som regel ikke lykkelige eller får bedre selvfølelse, de blir tynne men sliter svært ofte fortsatt med negative tanker om seg selv. Og slanking og stor vektnedgang er noe som kan føre til at man utvikler en spiseforstyrrelse. Som er en alvorlig psykisk lidelse som det ofte kan være vanskelig å komme seg ut av.

Du forteller her at du nekter deg å spise, at du er livredd for å legge på deg og at du selv tenker at du er overvektig mens faktum er at du med din høyde og vekt i dag faktisk er betydelig undervektig! Du føler og tenker at du er langt større enn du egentlig er, og det betyr at du har fått en forstyrret oppfatning av kroppens størrelse. Det er viktig å være klar over at det hander om en følelse. Virkeligheten samsvarer ikke alltid med følelsen, når det gjelder vekt og egen oppfatning av kroppen. Du er i dag undervektig og har ikke noe behov for å slanke deg. Du kunne godt ha veid 10 kilo mer, og fortsatt vært slank. Du lister også opp det du spiser hver dag. Det er veldig fint at du du spiser 4 måltider, men når det gjelder mengden av mat du får i deg i løpet av en dag så høres det veldig lite ut ift. det du faktisk trenger i løpet av en dag. Jeg kan ikke svare deg helt nøyaktig på om det er anoreksi du sliter med. Til det kjenner jeg deg for lite, men ut fra det lille du forteller om deg selv her så minner mye av det du sliter med om de symptomer som inngår i en spiseforstyrrelse og mest sannsynlig har du anoreksi.

For mange som begynner å "tulle med mat og kropp" i tidlig alder så blir det vanskelig å komme seg ut av spiseforstyrrelse på egen hånd. En del kan slite med denne over mange år. Det er derfor viktig at du får hjelp til å komme deg ut av denne underernæringstilstanden du beskriver her og får hjelp til å lære deg å spise mer mat. Mitt viktigste budskap til deg er at du prøver å spise regelmessige måltider, unngår å tenke slanking og sørger for at du ikke fortsetter å gå ned i vekt. Snakk med dine foreldre, helsesøster på skolen der du går eller ta kontakt med helsestasjon for barn og unge. Helsesøster har taushetsplikt og vil hjelpe deg. Du bør ta med kopi av brevet ditt og mitt her på klara-klok og gi til helsesøster. Da er det enklere å forstå og å hjelpe deg. Man må ikke gå å bære på ting alene. Det er en sikker vei til å få enda større problemer. Del det med en du stoler på, og snakk gjerne med foreldrene dine om hvordan du har det. De ønsker ikke annet enn å hjelpe deg og vil være en viktig støtte for deg slik at du får det bedre med deg selv. 

Du forteller også her at du sliter med selvskading, og at du har slitt med dette pga. angst og depresjon i over 1 år. Jeg anbefaler deg å snakke med dine foreldre og helsesøster også om den selvskadingen, angsten og depresjonen du sliter med. Når det gjelder tips for hvordan du skal slutte å skade deg slik du spør om her, så vil jeg starte med å si at de fleste som kutter seg eller driver med annen form for selvskading gjør dette for å fjerne seg fra en indre smerte bestående av vonde tanker og følelser. Ofte handler disse tankene og følelsene om personen selv og er så vonde å håndtere og tolerere for den det gjelder at de velger selvskading som et alternativ. Det er en måte å gjøre en indre smerte mer håndterlig ved å flytte smerten ut i kroppen slik at den blir tryggere - mer lik en smerte man er mer vant til. Problemet er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men kommer tilbake etter en stund. På denne måten så får man aldri jobbet med det vanskelige. Man unngår det bare for en stund!

Mange, som deg vet sikkert ikke hvorfor de skader seg selv, og det kan ofte bare bli en uvane dersom man har vonde tanker og følelser. Og det kan ofte blir slik når man drevet på med selvskading en stund at man ikke vet hvorfor man gjør dette, men bare ender opp å gjøre deg av gammel uvane. Jeg kan ikke svare deg på hvorfor du skader deg, men jeg tenker at det er viktig at du får hjelp til å lære å uttrykke dine vanskelige tanker og følelser på en bedre måte enn det du gjør i dag, slik at du slipper å bruke selvskading som en "løsning". Å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne og jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og dine vanskelige følelser på. Du må velge aktivt å la være å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. Det er lov å være sint hvis en har grunn til å være sint. Det er lov å være trist hvis en har grunn til å være trist. Det er lov å være frustrert hvis en har grunn til å være frustrert osv.

Å slutte med selvskading handler om å lære seg selv å uttrykke seg på andre måter. De problemene og følelsene som du opplever som vanskelige i dag er noe som du kan håndtere på andre måter. Det du må gjøre er å begynne og tillate deg selv å uttrykke disse problemene på andre måter. Jeg vil råde deg til å få tak i et hefte som er gitt ut av Stiftelsen Psykiatrisk Opplysningsfond i Stavanger. Heftet heter: "Selvskading. En arbeidsbok for unge og voksne". Dette kan du få tak i gjennom internett på siden: www.psykopp.no. Jeg kjenner til flere som har klart å hjelpe seg selv ved å få større forståelse om selvskading ut fra dette heftet. Heftet tar både for seg en forståelse av selvskading, og det tar for seg ulike metoder du kan bruke for å lære deg andre måter å uttrykke deg selv på. Helsesøster kna hjelp deg å skaffe dette heftet og så kan dere sammen bruke det som et verktøy for at du skal klare å slutte å skade deg selv.

Man får det som oftest verre ved at man blir gående alene med alle ens vonde tanker og følelser. Det er derfor viktig at du presser deg til å snakke med noen om det du sliter med og at du får hjelp til å uttrykke deg selv på andre måter. Snakk med dine foreldre og/eller helsesøster (enten på helsestasjon eller på skolen der du går). Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf.nr. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20.

Ikke gi opp! Hopp i det og skaff deg hjelp. Husk at det er Håp! Det er mange som sliter psykiske en eller annen gang i løpet av livet men de fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også og jeg er sikker på at du kommer til å få det bedre når du får hjelp. Lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

< Tilbake