Dette spørsmålet ble stilt 24.1.2010 og ble besvart 28.1.2010.

Spørsmål:

Hei! Jeg skriver inn til dere, for jeg trenger hjelp til å bli psykisk sterk til å gå ned i vekt. I en god stund nå har jeg hatt veldig store vansker med å klare å holde meg unna usunn mat, eller mat i store mengder generelt. Uansett hvor mye jeg lover meg selv på kvelden at jeg ikke skal spise noe usunnt neste dag, så skjer det automatisk at jeg hiver innpå så snart jeg kjeder meg, er lei meg, eller glad.
Rett før jeg spiser maten, er det følelsen av at jeg fortjener den som får meg til å gi etter for fristelsen. Jeg trenger verken å være sulten, eller like maten veldig godt for å spise den. Selvfølgelig er det bare usunn og fet mat som det går innpå med, så det følger dermed et større og større tall med på vekten. Jeg er ikke overvektig, for når jeg spiser såppas mye som jeg gjør, så er det som om spiserøret fyller seg opp, så da kaster jeg det også opp igjen, for jeg liker ikke følelsen av å være så mett at det er på vei opp igjen. Jeg er bare redd for at om det fortsetter slik, så vil jeg til slutt virkelig bli overvektig. Det er derfor jeg ber den som svarer på dette om å gi meg råd om hva jeg kan gjøre for å kjempe imot maten, og hindre meg selv i å tenke tanker som trigger matsuget. Jeg ser klare spor av dette på meg, for jeg ser tydelig at cellulittene innvaderer rumpe og lår. Jeg vil så gjerne få den perfekte bikinikroppen til sommeren, helst gå ned noen kilo hvis det er mulig. Er det noen teknikker eller triks som kan fjerne det store fokuset på mat? Hovedfokuset hver dag er hva jeg har spist, hva jeg ikke skulle ha spist og om jeg har trent nok. Og jeg sitter også igjen hver kveld med skyldfølelse for det jeg har spist, og skammen over at jeg ikke klarer å kontrollere meg. JEg vil så gjerne få vekk dette gigantiske fokuset på mat, og spise akkurat passe, men jeg vet ikke lenger engang hva som er normale mengder, hva som er sunne mengder, eller hva som er for lite.

mvh L

Innsendt av jente 18 år

Svar:

Hei!

Du sier at du ikke er overvektig, men ber om hjelp til å bli "psykisk sterk til å gå ned i vekt". Tilværelsen dreier seg i stor grad om mat, unngåelse av mat, tanker om å gå ned i vekt, oppkast noen ganger, matsug, osv. Det er disse tankene du har om morgenen når du står opp,- og det er de siste tankene du tenker før du sovner. Slik beskriver du situasjonen din i korte trekk.

Samtidig som du ber om råd til å gå ned i vekt, så ønsker du hjelp til å få vekk det gigantiske fokuset du har på mat...du ønsker å spise akkurat passe, men vet ikke lengre hva normal mengde mat er..

Slik jeg ser det, er dette et spiseproblem, eller en spiseforstyrrelse i utvikling. Du har en overopptatthet av mat og kropp på en svært negativ måte. Som preger hverdagen din og vil kunne utvikle seg til det verre.
Spørsmålet til deg blir derfor; hva kan du selv gjøre nå for å snu utviklingen?

Veien til lykke eller tilfredshet går ikke via maten eller den "perfekte bikini kropp". Den perfekte kropp er et idealisert bilde. Man kan være tilfreds med livet og seg selv, med den kroppen man har.
Den idealiserte kroppen er gjerne manipulert, foto/bilder er bearbeidet, modeller er undervektige,- og normale jenter slanker seg for å ligne.

Om man blir tynn, så betyr ikke det at man automatisk blir lykkeligere. Jeg kjenner mange tynne jenter, ingen av dem er lykkelig ut fra tynnheten i seg selv. Er de tilfreds med seg selv eller livet, så er det andre faktorer som er blitt mer viktige.
Å ha en sunn kropp, sterk kropp, en kropp som fungerer og kan brukes til å leve, er det som for mange til syvende og sist blir viktigst. Ikke å ha den smaleste, eller mest "perfekte".

Du kan ta større styring over tanker og tankemønstre du er kommet inn i. Det er ingen lov som sier at du skal stå bøyd over egen rumpe eller lår og jakte på cellulitter. Eller ligge i sengen å regne over hva du skal spise eller har spist. Du kan kontrollere handlingene dine; avbryte deg selv, avlede deg selv, skyve bort og finne flere metoder for å stoppe negative handlinger og tanker.

Når spiseforstyrrelsen er et faktum, så behøver man hjelp/behandling. Da trenger de fleste hjelp til å bli friske igjen. Dersom du ser at du ikke klarer jobbe med dette på egenhånd, bør du derfor oppsøke hjelp.

Med vennlig hilsen psykologen.

< Tilbake