Dette spørsmålet ble stilt 18.1.2010 og ble besvart 25.1.2010.

Spørsmål:

Hei! Jeg er en jente som tror jeg har spiseforstyrrelser. Hvis jeg har det, har jeg anoreksia. Jeg er mye kvalm, og mye syk. Jeg er ganske tynn-det må jeg indrømme. Det er vanskelig å ha gym for alle de andre er normale og kanskje større enn det også... Det værste måltidet mitt er middag. Hater å sitte veg middagsbordet, og late som jeg spiser(skjære opp biter, flytte ting rundt på talerknen slik at det ser ut som om jeg har spist osv.) Har bare sagt det til vennina mi, og tør ikke si det til mamma og pappa. Har heller ikke lyst til å si det til helsesøster, lærer osv. Men jeg skjønner at jeg må gjøre noe. Er ganske urolig under måltidene, og føler at jeg må kaste opp. Mamma vet godt hva dette er, fordi tanten min har hatt det, og sliter fortsatt med spising. Jeg vet ikke om jeg har det, men jeg har ihvertfall symptomer på det... Håper du kan hjelpe meg!!

Innsendt av jente 13 år

Svar:

Hei!

Når du får i deg for lite mat, så går dette hardt ut over kroppens fungering. Skal du få kvalmen til å gå over, så må du spise mer mat til alle måltidene. Man kan bli slapp, uopplagt, plages med søvn, få magesmerter osv når man ikke spiser nok over lang tid.
Det høres ut som du er litt bekymret selv for at dette kan utvikle seg til spiseforstyrrelse. Mitt råd er at du skal jobbe for å snu dette, forsøke få i deg mer mat igjen. Snakk med foreldrene dine om vanskene du har, slik at de kan støtte deg på en bedre måte.

Det er mange ganger vanskelig å skulle snakke om ting vi sliter med, men det kan hjelpe deg videre. Sammen med foreldrene dine kan dere vurdere å be om hjelp fra lege. Legen kan henvise deg til behandling dersom dere ønsker det. Det er viktig å fortelle legen at du sliter med maten og har gjort det en stund. Fortell om du har gått ned i vekt.
Slik at legen forstår situasjonen din når han/hun skal vurdere hva slags hjelp du bør ha.

Dersom spisevegringen og vektnedgang fortsetter, så risikerer du å bli sykere. Da vil det ofte bli vanskeligere å konsentrere seg på skolen, fordi du ikke har så mye overskudd. Og det kan bli trøblete å være sammen med venner på mange måter, at det oppleves vanskeligere på grunn av alle mat-tankene og mangel på overskudd. Mange som kommer inn i dette mønstret føler etterhvert at de blir mer og mer nedfor/lei seg, mister selvtillit osv.
Du har alt å vinne på å forsøke snu dette raskt og prøve hjelpe deg selv.

Ønsker deg lykke til videre.

Med vennlig hilsen psykologen.

< Tilbake