Dette spørsmålet ble stilt 22.1.2010 og ble besvart 28.1.2010.

Spørsmål:

Hei Klara!
Først vil jeg si at du er kjempe flink til å svare på spørsmål som alle sender inn :)
Jeg har egentlig bare et spørsmål. For 8 måneder siden veide jeg 68 kg og jeg bestemte meg får å gå ned i vekt. Syns rett og slett at jeg var for tjukk. Høyden min er 161. Begynte et "nytt" liv som innholdte trening og sunt kosthold. Det var kjempe tungt i starten,men når vekta begynte å gå ned så fikk jeg en ny motivasjon. Trente hver dag fordi jeg ble rett og slett "avhengig". Jeg ble jo kjempe glad for at jeg gikk ned og fortsatte med dette.

Nå har mange begynt å spørre om jeg har anoreksia og mange er bekymret for meg. Jeg skjønner ikke hvorfor egentlig. Mener ennå at jeg er alt for tjukk. Vekten viser nå 45 kilo,men jeg SKAL lenger ned. På en dag kan jeg spise enten ingenting eller så spiser jeg ei skive. Når jeg spiser får jeg dårlig samvittighet ovenfor kroppen min og må trene ekstra. Klarer heller rett og slett ikke tanken på mat lenger. Noen ganger når jeg føler jeg har spist for mye,så kaster jeg opp alt sammen igjen. Nå er det snart sommer og jeg skal klare å bli tynn.

Hilsen jente 20

Svar:

Hei!

Du sier at du ikke helt forstår hvorfor andre blir bekymret over vektnedgangen din. Men samtidig har du kanskje en følelse av at det kan være noe i bekymringen? Jeg tolker det slik, i og med at du velger sende inn beskrivelsen til Klara Klok.

Vekttapet du beskriver er på 23 kilo, det utgjør hele 34 % av kroppsvekten din og betegnes derfor som et svært stort vekttap som vil medføre betydelig risiko for helsen din. Pr i dag er du svært undervektig med en BMI under 17,5. Det innebærer at alle kroppens organer berøres og taper masse, inkludert hjerte, blodtrykk m.v. En rekke indre prosesser bremses opp eller stanser opp, som feks at menstruasjon og eggløsning forsvinner. Endringer i bentettheten vil også etterhvert oppstå (beinskjørhet).

Men fortsatt føler du deg "alt for tjukk" (ordene du selv bruker) og du har planer om å gå mer ned i vekt.
Beskrivelsen du gir med inntak av minimal mengde mat, tap av matlyst, oppkast, osv er klare symptomer på spiseforstyrrelse når du ser det i sammenheng med det store vekttapet.
Tilstanden er med andre ord alvorlig og du rådes på det sterkeste å få nødvendig utredning, undersøkelser og behandling.

Det er legen din som kan ivareta dette. I møtet med legen må du være åpen om situasjonen din, beskrive utviklingen (spisevegringen, vekttapet, oppkast, trening) og hvordan du har det pr i dag. Slik at legen forstår hvilke undersøkelser og prøver han/hun er nødt til å ta. Lar du være å fortelle at du har gått ned 23 kilo, og sier at du føler deg i fin form, så vil ikke legen ha forutsetning til å forstå hvor alvorlig det kan stå til med helsen din. Da vil du heller ikke bli undersøkt ut fra ditt reelle behov.

Med vennlig hilsen psykologen.

< Tilbake